 |
Kulturminne
I Jotunheimen finst tallause kulturminne som skriv seg heilt attende frå fangstfolket som følgde reinen mot fjella da breane trekte seg attende. Funn av gamle buplassar frå om lag 3000 f. Kr ved innsjøane Gjende og Russvatnet, og omfattande fangstanlegg med dyregraver og ledegjerder mange plassar i fjellområdet, vitnar om jakt og fangst langt tilbake i tid.
|
| |
 |
Bygdefolket
Frå gamalt har fjellet i Jotunheimen vorte utnytta av bygdefolket til setring og beite for husdyra, til jakt, fangst og fiske.
Ved Gjende og i Utladalen er det også spor i landskapet etter slåtteteiger, beitemark og stølsdrift. |
 |
Ferdsel
Fjellet var også brukt som ferdselsveg mellom aust- og vestlandet. Det var ofte lettare for folk å ferdast til fots eller på hest fjell-leies - enn å kroke seg fram etter dalane. Spor etter forfedrane sin bruk av fjellet finst i form av jakt- og fiskebuer bygd i stein, stigar som følgjer dei gamle ferdselsvegane, og m.a. som restar etter kol- og tjærebrenning.
Friluftsliv
I Jotunheimen er det lang tradisjon for enkelt friluftsliv i fjellet. Det starta på 1820-talet med at dei såkalla fjellpionerane vandra inn i fjellheimen. Det var vitskapsfolk, kunstnarar, studentar, og velståande engelskmenn og nordmenn som utover mot 1900 gjorde Jotunheimen kjent for noko meir enn å vere ein stor kvit og ukjend flekk på kartet. Desse menneskja la turane til ukjende toppar, dalar og tinder- noko som bygdefolket da ikkje fann særleg meining i.
Fortsatt å kunne bruke Jotunheimen til vanleg tradisjonelt friluftsliv, er eit av motiva for å verne Jotunheimen som nasjonalpark.
|
|
